Christina va der i jula me familien sin og hadde ingenting i mot å dra telbake på nytt! Marie og June kjæm nok åsså telbake, i hvertfall om man ska bedømme etter hulkinga June hadde når ho sa hade tel Ray og sympatiskrikinga tel Marie:D. De to jenten hadde ”Canoa-kjærlighetssorg” i 1-2 daga etter avreise!
Dagan blei brukt tel strandliv på dagen og bykos (= caipiroska-drikking i den eine gata (me butikka og restauranta) som va der) eller hjemmekos hos Ray på kveldstid. Huset hannes va kjempefint, og vi hadde i utgangspunkte tenkt å bo der. Sia Eirik, som e medeieren hannes, og dama åsså kom på ferie da, fant vi ut at d va like greit å bo på en pousada. Den blei dreve av en hyggeli hollender (en kompis av Raymond) som hjalp åss me d meste.
Bilda fra byen og stranda i Canoa ((+huse):
De dagan vi va paa stranda havna vi som oftest paa en plass som heite Lazy days..dem hadde deilie puffa aa ligge paa..Bilda fra hovedgata i Canoa paa kveldstid....
Ray og Eirik sitt hus fra baksia...
Innimellom strand- og bykos fant vi på litt anna sprell:
En dag tok vi taxi tel et badeland utaførr Fortaleza. Badelande har stengt en dag i uka, og synd førr åss i og med at d va akkurat den dagen vi sku dit.. D frista ikkje å sette 2 nye time i taxien tebake me en gang, så da tok vi turen tel stranda i Fortaleza. D va virkeli en opplevelse. Makan tel hektisk strandliv (les: selgera) ska man leite lenge etter. June og Raymond måtte kjøpe sæ nå småting, og blei garantert lurt på prisenJ Men sånn må man vel regne me når man ikkje e vant tel å prute i Norge…
To-tre daga for vi å farta rundt i beachbuggy. Eine dagen hadde vi innleid sjåfør, mens Raymond og Eirik leide en buggy de andre dagan….

June paa tur ne..uten mye sikring va d bare aa holde sae fast. I fjor sto Eirik ne samme bakke paa snowboard.. jikk ikkje altfor bra;)
Vi fikk se solnedgangen paa tur telbake. Kjempefint:)
En lørdag dro vi på lokaloppjør i fotball i Fortaleza mellom Fortaleza og Ceara i serie B. D va absolutt nåkka anna enn å være på en tippeligakamp..! Me rundt 40 000 tilskuera va d liv på tribunen, å Ceara- fansen hadde trolig bestukke en banemann, førdi like før slutt blei d avfyrt masse fyrverkeri ned på publikum i den eine svingen..å ei stund så d ut som om d ikke gikk heilt som planlagt.. På vei ut av stadion blei vi halvveis nedsprunge av 17-18-årige ”hooligans” som ikke gikk av veien førr å prøve å stjele June sine solbrilla. Alt i alt va d heile en stor opplevelse, nåkka åsså han Raymond, som jo har vært på en del Liverpool-kampa, va enig i!


Ceara-fansen i andre svingen.... Strategisk plassert sto dem og sang tel kvaerandre:)
2 daga før avreise, overraska vi Raymond me hjemmediska middag, stearinlys, sprudlevann, vin, kake og bursdagssang! Han fylle 30 år 4.november, men sia vi ikkje e der da så måtte vi je han litt oppmerksomhet før vi dro. D blei en kjempekoseli kveld! June blei roert igjen:)
D må forøvri sies at vi åsså feira Marie sin 24-årsdag dagen etter vi ankom Canoa, dvs. 4 okt. Åsså ho fikk sprudlevann + go heimlaga sjokoladefondant! Ray 30 aar:)
Marie 24 aar:)
1 kommentar:
Har prøvd å kjøre buggy på sand. Vil sei d e meir som å kjøre på slaps enn på is. Huset til broren hennes June såg veldig kjent ut. Kor d ligg? Ka slags pousada bodde dokker på?
Masse spørsmål her.
Klem ifra Vivian
Legg inn en kommentar